Angst

Mørk i min sjel
Dyp i mine tanker
Ingen ved min side

Alene jeg vanker

Alene i verden
Kjempende gjennom
Alene på ferden

Fallende langt
Kavende frem
Utrolig trangt

Bryter meg fri
Endelig hjem
Utgang i angst

Her vil jeg bli

lyden av ensomhet

lyden av stillhet
i stumme toner
nådde liflig mine ører

da lyden av
min egen ensomhet
sakte overtonet

det hele

der jeg
hadde flyktet for
å høre stillheten

ble jeg atter
sittende å lytte
til ensomheten

tiden som rant bort

mange har jeg mistet
og sunget med i siste vers
alt har gjort meg preget
når jeg skal selv
engang til pers

der jeg som alle andre
raste rundt i hurtig skritt
altfor opptatt av mitt eget
for med verden holde tritt

det var ikke det gjorde
det var det som ble ugjort
til alle dem jeg elsket
var det tiden som rant bort

vit at livet er å dele
til omsorg også ment
det og ikke glemme andre
husk en dag det er for sent