spiral

veier kan skilles
og broer kan brennes

der i livets retur
vil nye håp tennes

der ord krysser ord
og de gamle vil slettes

der spor krysser spor
vil de nye settes

tunge ord

gledens ord
er så lyse
og lette

som papiret
der de skrives
i sort oppå hvitt

mens de siste
i sorgen og savnet
like og tunge som

selve stenen der
de hugges hardt
inn i granitt

tilstede

jeg føler
en underlig
tilstedeværelse
av deg

stryke gjennom
meg og forbi
der jeg kjenner
bekreftelsen

at du
fortsatt er
men uten
å være

naturtro

naturen
er mitt tempel
her finner sjelen ro

her kan jeg
stille ferdes
i min egen tro

her trenger jeg
ikke be om under
de finnes over alt

der jeg stille
dem beundrer
og takker troen

jeg har valgt

her kan vi alle
tro det samme
uten at vi synger
og vi ber

her er troen
mere jordnær
og vi er her
mens undrer skjer

gjør meg hel

jeg føler
lidenskapen brenne
uten berøring

selve essensen
av hele ditt vesen

fyller sultne tomrom
av lengsler som
gjør meg hel

la meg beruse

jeg faller
inn i et lys
fra dine
strålende øyne

denne mystiske rusen
av lidenskap
der den bærer
guddommelige frukt

av kjærlighet

mitt hjerte slår
til en hellig rytme
og fyller meg
som en uhørt sang

der jeg trekker deg
nærmere tettere
og lar meg beruse

av dine kyss

Slik som

Som ringer
i vannet som
utover spredes
sånn er vår lykke
slik er det andre
og vi kan gledes.

Som gnister
i fra bålet stiger
og i luften slukner.
slik er våre håp
sånn er det de
av og til drukner.

Som regntunge
dråper på
duggvåt plen
som solen vil tørke
i morgenstund
slik blir våre tårer
i sorgens stund

POS

siste finale

da skapene var slanket
for ditt kvinnelige innhold
og kleshengernes
antall halvert

mens

baderomshyllens
kosmetiske sortiment
klirret hurtig ned
i plastbæreposer

der den sakte og
og tok en mere
enkel mannsform

og alt ble helt stille

gikk det opp
for meg at vi nå
var i den siste finale

…uten en vinner

Den langsame lykkja

Ingenting
e som kjensla
av ekte lykkje.

nei, ikkje den bråe
rusande
hastadende

Nei, eg meine
den varsame
langsame

som so sakte
smyg seg inn
litt etter litt

Den som tar tid
før den kan fylle
alle de tomme hola

den som varer
so lenge og bare
blir betre med årane
som gamal vin

POS

Strake vegen

Eg eg lei
og gå i svingar
so bak neste
der kor vegen delas
vil eg velgje den
som e fin og strak
der vil eg vandra
med en rygg
som no e rak.

POS
14. oktober 2012