Exodus

noen reiser
kan du ikke bestille
de bare kommer
selv om man den reisen
kanskje ikke helt ville

for når Exodus lyder
som avskjed fra en trompet
tar du fatt på en reise
med et mål og utfall
du aldri helt vet

dine koder

din koder
det var det hele

da jeg endelig fant den
den første
av alle de andre

der du skiftet
til alltid en ny en
forandre

der jeg trodde
jeg hadde de alle
fant jeg alltid
en ny en

i min nysgjerrighet
av din kodemystikk
fant jeg ut

det var slik
at du alltid
skulle ha

siste stikk

å ha det bra

å ha det bra
for andre
når de spør

å svare ja
når du vet
du ikke tør

å si at alt
er bare jævlig
og alt var
bedre før

ingenting

ingenting
sagt
ingenting gjort

bare den ensomme
gode
følelsen

av
absolutt
ingenting

riv ingen broer

hvis vi kunne tenke
på disse gamle broer
så solide med

sten bygd på sten

som ikke kan brennes
kun lar seg kun rive
sten for sten

da kunne vi tenke
hva et brudd ville gi
alene i ensomheten

der på hver vår side
og ikke minst tiden
på bygge opp igjen alt

sten oppå sten

i kontekst.

det var ikke
det å bli alene
i adskillesen

det var bare
et bilde
på ensomhetens

assosiasjon

som et maleri
hvor en står igjen
der og da

men å mangle
kommunikasjonen
ikke bare ordene

men nikket
smilet
og berøringen

i forståelsen
og all tid
som var brukt forut

til og orke det
å begynne på nytt
nå og nu…

skjulte budskap

du snakker
som kvinnen
i gåte
tvetydige ord
jeg ikke forstår

kanskje er det
din egen måte
til noe du ikke
klarer å si

kanskje er det
det skjulte budskap
om at du egentlig vil
jeg skal bli

men i ditt ansikt
der vises tvilen
om du vil oppgi
å være litt fri

ta imot meg

ta imot når
jeg faller

dypt så dypt

ikke mist meg
ned i dypet
i ensomhetens
kalde krypt

ta imot meg
når jeg faller

hardt så hardt

hjelp meg opp
gi meg balansen
der når alle
ting er svart

kun håndbagasje

det er ingen tid
for idealer
må leve fort

nå

har ikke plass
til mange
romantiske ideer

på mobilens
minnekort

lever i en
hurtig lykke
alt jeg har er min mobil

og når de store
spørsmål
krever svar

må jeg ha nett
å tastetrykke

bånd

der finnes dager
med sol og skyer
min bror

der våre bånd
ligger i
våre gener

der finns netter
uten måne
og stjerner bror

da våre navn
skal risses
i stener