måneblått

månen den djævel’n
spilte blues i natt

med hatt og blåe
solbriller på

uten skya og
rusk på hele himmeln

kor hele morran og alt
bare ble blå

en som deg

en som deg
må man ha elsket
for å forstå
hvor bunnløst sorgen
kan gå

en som deg
i speilende ekko
av egne brudd
av de som elsket meg
forståes nå

en som deg
i sannheten om
hvor sårt det er
å elske en
du ikke kan få

Ja her er jeg…avslørt

på baksiden

månen seiler
i kveld
som et moderskip

stjernene følger
som små satelitter
men bare skyene

har sett baksiden
av den mørke
… månen

sett seil

bak de
store bølger
finns det alltid
litt roligere vann

så fatt mot
min venn
sett seil for
uoppdaget  land

kryss brenningen
hold kursen og
ikke la deg skremme
av litt skum og bølgekav

for bak der finns
nye horisonter
og der finns
endeløse hav

godnatt

godnatt lille verden
der hvor natten
nå er

til alle
som ligger
og tankespinner

til de
som ligger
og tomletvinner

godnatt til alt
som bare
rant bort

og alt
du skulle ha
sagt og gjort

du får sjansen
i morgen når
dagen er her

Isrosen

Iskaldt i advent
en måneskinnsnatt
der i blinkende sølv
ble jeg helt betatt

en isrose malt
på min vindusrute
så vakker og skjør
skapt av kulden der ute

Hvem sendte den
kan jeg deg ikke svare
i naiv beundring
ønsker jeg kulden skal vare

men roser varer jo aldrig evig
så hvis jeg er villig å fryse
ennu en stund vil den
kanskje fortsette å lyse

majestetisk

stille henger dagen
der oppe i øst
over blikkstille vann

hvor spisse grantrær
speiler toppene som
istapper nedover dypet

sakte tar morgenlyset
over natten
i farver av dag

jeg sitter velsignet
i kysset fra
vinterens soloppgang

undring

fornuften oppfattet
alt det vanskelige
følelsen ikke klarte

men ingen forstod

for skjebnen
ga ingen svar
bare undring

Der og da

Mellom tiden før og etter
ligger det tomme øyeblikket
…for å fylles og så aldri åpnes mer